Vet nesten ikke hvor jeg skal starte med å fortelle om denne hunden, det er så mye med han.
Først må jeg jo si han er en morsom, gal, rampen, livlig og god hund. Denne skapningen ble født 20.11.17 og er da 2 år gammel. Han er VELDIG bortskjemt med å få ligge både i sofaen, senga, gave når han har bursdag og jul, være med i dyrebutikken å få velge ut det han vil ha av leker, bein og godbiter osv. Hører han ordet tur blir han jo som alle andre hunder, helt i hundre. Men hører han biltur så blir han heelt overlykkelig og er bort ved døren før du har fått blunket. Han har selvfølgelig et bur bak i bilen, men ingenting er gøyere enn å få sitte framme i passasjersetet, med bilselen på. Han elsker jo å gå på tur både i skog, fjell, stier og å få springe rundt på stranden og leke med leken sin.
Jeg trodde aldri jeg skulle bli så knyttet til en hund. Etter å hatt han så lenge og jobbet så mye med han pga problemene hans, så kan jeg nesten ikke gå en plass uten å ta han med meg, om det så er bare ned en liten tur i butikken. Vi har han nesten alltid med når vi skal på besøk, men så er det jo noen der de ikke ønsker hunden velkommen, og da venter han enten i bilen om vi ikke skal være så lenge, eller hjemme.
Historien bak Zorro
Da vi var på jakt etter hund, la vi ut annonse der vi beskrev hva og hvilken hund vi helst ville ha. Vi ville jo selvfølgelig ha en valp, slik vi kunne trene den opp selv. Jeg har jo alltid hatt hund hele livet, og er derfor veldig erfaren når det kommer til hunder. Så det var en som kontaktet oss og sendte oss et bilde av denne hunden Zorro. Vi fallt jo for han med en gang og besøket dem samme kvelden for å se hvordan han var.
I melding før vi kom, fikk vi beskjed om at dette var en hund på 4mnd som var en blanding av Staff, Border Collie og New Zealand Huntaway. Vi så litt på hunden, snakket med eieren og tok selvfølgelig med oss den little søte klumpen som satt så fint å ventet på oss. Etter det så ble vi jo bare mer og mer glad i han for hver dag som gikk, og kunne ikke hatt en bedre hund. Men vi vet jo heller ikke hva som har skjedd før vi fikk han, om han har opplevd noe eller om den tidligere eieren har gjort han noe, siden han er så redd og blir så fort skremt av nesten alt.
Dagene gikk, vi trente han, chippet han og alt det der. Etter en stund traff vi plutselig på eieren av søsteren til Zorro. Vi møttes selvfølgelig med hundene og de fikk leke sammen. Av hun som eiet hunden, fikk jeg snappen til hun som var oppdretteren til hundene, men tenkte ikke noe mer over det egentlig og tok ikke kontakt med henne. Men da Zorro ble 1 år, la jeg ut dette på snap og oppdretteren så det og tok kontakt. Vi snakket litt om Zorro også tenkte jeg å høre litt om rasene han var blandet med. Rett og slett for å høre hvilken rase han var mest blandet med.
Når jeg da spør om dette, får jeg til svar at han har langt over 3 raser i seg og viser seg og ha ca. 10 raser i seg, altså 7 raser utenom de vi visste om. Vi ble veldig sjokket over dette, for vi ville jo ha en hund vi visste hva den var blandet med, og maks 3 raser, men dette var jo plutselig rene gatemixen. Vi ble jo litt skuffet over at vi ikke hadde fått vite dette, men det forandret jo ikke hunden og var jo like glad i han for det om.
Ulempen med 10 raser i 1 hund
Det som er ulempen med så mange raser i seg, er å trene han, energinivået og atferden. Dette er det ikke bare vi som sliter med, med Zorro, men også de som har søsteren til Zorro. Det som er forskjellen på disse to er at Zorro er redd av seg (ser nesten ut som en forvirret gatehund) og hadde liten selvtillit siden vi fikk han, mens søsteren hans er aggressiv. Både vi og de prøvde å gå på forskjellige kurs uten å lykkes. Derfor bestemte vi oss til slutt å ikke delta på flere kurs. Grunnen er rett og slett fordi ingen hundeinstruktører klarer å verken takle hans problemer, eller å trene å få bort problemene. Derfor bestemte jeg meg for å bare ta saken i egne hender. For som sakt har jeg jo hatt hund hele livet, men ikke en slik problem hund som Zorro er.
De problemene han har er ikke bare 1, 2 eller 3, nei her er det et lass av problemer, men vi har aldri gitt han opp og kommer heller aldri til å gjøre det.
Litt av problemene til Zorro
TUR
Om vi er på tur er alt enten nifst, eller gøy å jakte på. Går vi langs veien hvor det kjører både biler, traktor, sykler mm. Bjeffer han etter dem og hopper rundt som om han danser og drar selvfølgelig i båndet. Kommer det en trailer eller en buss, tar han helt av og bjeffer som om han skal drepe noen og blir livredd. Men det værste er andre hunder i alle størrelser. Kommer det en hund vi må passere så blir det kaos og spetakkel, og jeg unngår jo selvfølgelig forbipassering om dette er mulig og tar heller en annen vei. Og kommer det kun andre mennesker forbi, så er det like gøy å jakte på dem. Så kort oppsummert, så reagerer han på alt som beveger seg om det så er en fugl eller et insekt.
Jeg har truffet på mange folk som blir redde når jeg er ute å går tur med han. Og det er jo ikke rart slik som han reagere med bjeffing og hopping. Men han vil jo heldigvis ikke en flue vondt. Han er så forsiktig ellers, og har aldri bitt noen, og heller aldri vært aggressiv.
Hjemme, og i hagen
Som hjemme som på tur er han helt lik. Om han er ute i hagen for å lufte seg og det kommer bil, folk, hunder eller hva som helst forbi, reagerer han på det, selvfølgelig med bjeffing og springer rundt. Er han inne og han hører noe ute, springer han til vinduet og gjør akkurat det samme. Han har veldig mye energi i tillegg, så om vi får besøk eller reiser en plass så får han et “adhd” kick før han tilslutt roer seg ned. Det er mange flere problemer med han, men om jeg skal skrive om alle disse, kan det bli en veeldig lang siden. Og selvfølgelig jobber jeg hele tiden med disse og blir bedre for hver dag.
Utenom alle disse probleme er han jo en kjempegod hund, han forstår så mye av deg, kjempelett å lære triks (om jeg trener han inne), han er forsiktig rundt barn, trøster deg om du gråter med å legge seg oppå deg og gni snuten inntil deg, og med et lite nuss. I tillegg er han jo en kjempegrei treningskompis. Så er han jo noe for seg selv, med alle de lydene han kommer med iblant.
Jeg har lært mye av den hunden, og tipsene deler jeg gjerne med dere senere! Men om du skulle lure på noe angående han eller hvordan jeg trener bort problemene, så er det selvfølgelig bare å spør meg på Snap, Insta eller Fb.
Voff og nuss fra Zorro<3
Snapchat: San99ma
Instagram: Sandra_kleven
Facebook: Sandra Marie Kleven
