Den 22 februar er alltid litt ekstra trist.. når jeg tenker på pappa som skulle fyllt året idag og vi skulle hatt feiret bursdagen hans med gaver, kaker og godt humør, og vi skulle sakt “gratulere med dagen pappa” Men slik er det ikke lenger. Tenker alltid ekstra på pappa på denne dagen, selvom jeg alltid tenker på han, savner han og skulle bare ønske han var her!♥
Selvom det nå har gått noen år siden jeg og søsteren min mistet pappa og fikk feiret bursdagen hans, så føles det ut som om vi nettopp mistet han. Han var en så stor del av livet vårt. Alt det morsomme å gøye han tok oss med på, alt det morsomme han fant på, og bare det å ringe å fortelle noe som hadde skjedd og han var alltid så stolt og ville alltid høre alt du hadde å si.
I år skulle han blitt 52år.. bare 52år. Alt for ungt, og altfor ung alder da han forlot oss når han var bare 47år. Det skulle ikke gått ann i det heletatt. Det er helt ufattlig. I tillegg er det ungt å miste faren sin så tidlig, og måtte leve resten av livet uten han, det er ikke noe gøy å tenke på. Å ikke kunne fortelle alt som har skjedd til han, fortelle store hendelser eller å reise på noe sammen lenger, noe gang.. det skulle jeg ønske kunne skjedd igjen. Han var bare en så sprudlende og glad person som alltid hadde noe morsom å komme med eller noen morsomme påfunn. Det var aldri en dag som var kjedelig med pappa, om det så var å bli med han på jobben, i den siste jobben han hadde hvor han kjørte postlastebil med henger. Det var en del år siden jeg var med da, men jeg synts det var så stas å få være med, sitte i lastebilen og å være med å levere pakkene eller hente noe, i tillegg til vi kjørte langt. Det var gøye dager det! Og den dyktigste sjåføren som fantes!
Ingen dager er de samme uten deg, pappa♥
