Idag 17 juli, er det hele 3 år siden jeg og farmoren min var i en ulykke..ikke mye gøy å tenke tilbake på egentlig, da det kunne gått MYE værre for farmor enn det gjorde.
Jeg hadde da 2 hester og 1 ponni jeg passet og stellet en stund, sommeren 2017. Jeg både red, trikset og kjørte med hestene langs hovedveien på jæren i Rogaland, der det er litt trafikk.
Jeg visste farmor likte hester like mye som meg selv, og spesielt og kjøre med hest og vogn. Derfor bestemte jeg meg for å ta henne med på en kjøretur med en av hestene som hadde vært verdens snilleste og rolig hele tiden mens jeg hadde holdt på med de. Vi fikk på sele, vogn og resten av utstyret og kjørte avgårde. Det var ikke så mange veier å kjøre på der, så da måtte vi kjøre på sykkelstien langs hovedveien. Dette hadde jeg jo gjordt flere ganger tidligere, og som gikk fint hver gang… men ikke denne gangen.
Da vi hadde kjørt rundt 100m på sykkelstien så kom det et bussholdeplass med busskur. Her var det tydeligvis noe i skuret som skremte hesten denne gangen, uten å vite hva det var. Hesten begynte å stresse og klikket helt. Jeg prøvde alt for å roe han ned uten hell. Farmor skulle selvfølgelig prøve å gå ut av vogna for å holde hesten, det gikk ikke. For når farmor prøvde å gå ut, svinget hesten rundt med vogna og tok ut. Farmor fallt ut og jeg følgte med videre i fullt arbeid for å prøve å stoppe hesten.
Det kom både trailere, biler, buss og motorsykkel imot oss, noe som ikke gjorde situasjonen så mye bedre. Det verken gikk ann å styre eller kontrollere hesten, så tilslutt måtte jeg bare hoppe utav vognen i full fart og rett ut i en åker med purreløk. Jeg ville heller det enn å krasje med en trailer. I tillegg hadde jeg full panikk og tenkte hvordan det gikk med farmor som lå rett i veien. Hesten sprang videre og hjem til gården der pappa ventet på oss. Jeg fikk ringet til pappa slik han fikk kjøre bort til farmor og se hvordan det gikk med hun, mens jeg haltet meg bort til henne.
Da vi kom bort var det allerede både biler og en buss som hadde stoppet for å hjelpe. Etterhvert kom både politiet og sykebilen, der jeg måtte prøve å forklare hva som hadde skjedd til politiet. De noterte ned og ble lagt ut på nettaviser etterpå, der det stod om ulykken. Farmor ble tatt med til sykehuset mens jeg og pappa kjørte bort selv, for med meg gikk det heldigvis bra, utenom litt smerter i kneet.
Farmor derimot var mer uheldig. Hun knakk både armen, mistet hørselen på ene siden, helt forslått i ansiktet og hodet, og husker det var noe med hofta hennes også. Det gikk lang tid før hun kom seg og fikk litt hørsel tilbake på øret, værst var det med armen som var knukket. Men jeg er så glad for at det ikke ble værre enn det ble!<3 Farmor kommer aldri til å sitte i hest og vogn igjen for å si det slik. Jeg har prøvd meg litt i ettertid, men kjenner det er fortsatt litt skummelt når du tenker på hva som skjedde.
